Verdensarv i verden

For å skrives inn på verdensarvlista må en lokalitet kunne vise til en (eller flere) enestående, universelle verdier. Det er totalt 10 kriterier som ligger til grunn, og minst ett kriterium må møtes for å vurderes som verdensarvsted.

Verdensarvlistens innskrivinger deles i 3; (1) naturlige steder, (2) kulturelle steder og (3) både naturlig og kulturelle steder. Pr. 2019 er det 1092 steder innskrevet. De aller fleste stedene er kulturelle steder med over 800 lokaliteter, og bare 38 steder anses som både av naturlig og kulturell verdi.

Med over 1000 steder innskrevet er variasjonen på type sted stor. Mange kjenner til steder som Pyramidene i Egypt og Den Kinesiske Mur, men visste du at Jesu fødested er på verdensarvlisten? Eller deler av det historiske sentrum av byen Liverpool? Eller frihetsgudinnen i New York? Listen viser en helt klar overvekt av innskrivninger i industrialiserte, vestlige land. Spesielt Europa er overrepresentert på listen. Bare Italia har 51 innskrivninger! Tiltak har blitt satt i verk for å forsøke å balansere dette slik at listen faktisk representerer hele verden.

Mange steder i verden har status som «i fare». Det vil si at stedet står i fare for å gå tapt, i alle fall at det som gjør stedet enestående og gir det internasjonal, universell verdi går tapt. Noen steder er i fare pga. utenforstående årsaker som for eksempel krig, men det er også noen som er i fare pga. vanskjøtsel. Det finnes to eksempler på steder som har mistet verdensarvstatusen; «Dresden Elbe dalen» og «Det Arabiske Oryx-reservatet». Begge disse stedene forvaltet sine områder på en måte som stred med UNESCOs retningslinjer, og konsekvensen ble at stedene mistet sin verdensarvstatus. Dette er noe alle verdensarvsteder må være bevisste; statusen medfører et ansvar om å ta vare på området og forvalte det etter beste praksis, slik at man ikke mister det som er av betydning ikke bare for lokalområdet, men for hele verden.