Månedens gjenstand: Skatter fra hvelvet i observatoriet på Haldde

Månedens gjenstand

Det var professor Kristian Birkeland (1867-1917) som fikk Staten til å bevilge midler til bygging av et nasjonalt nordlysobservatorium på Haldde i 1899. I 1912 ble det bygd en egen bestyrerbolig som ble utvidet i 1913-1915 slik at det ble plass til fire forskerfamilier.

Men siste gang Birkeland var på Haldde var i 1910. Dermed fikk han aldri sett hoved-bygningen der betydningsfulle forskere som var hans «disipler» bodde fra 1912 til 1926.

Hjemmeinnredning 900 moh som på Kristianias vestkant

Stuene i hovedbygningen var innredet med veggtapeter, pene gulvtepper, fine lamper, plysjmøbler, piano og kunstverk. Observatoriet hadde også et hvelv til oppbevaring av verdier. Observatoriet i Alta ble stengt i 1926 og institusjonen flyttet til Tromsø. Tyskerne brente anlegget på slutten av krigen. Bare steinmurene sto igjen i 1945.

Skatter i avfallshaugene i ruinene

I 1970-årene meldte turgåere fra om at «det fløt av suvenirer i avfallshaugene» i ruinene.

Biter av ting som tilhørte nordlysforskerne er levert inn til Alta Museum. Blant rustklumpene og de brente trestykker er det også noen gjenstander som vitner om de «rikere» sider ved livet til nordlysforskerne.

Gerd Wegner fant dørhåndtaket til verdihvelvet da hun var på tur til Haldde sammen med sin mann, Bjarne ca. 1970. Banksjef Svein Aasegg fra Alta tok med seg merkeplaten til produsenten av hvelvdøren i juli 1978.

Dynamittinnbrudd i Alten Sparebank og verdihvelv på Haldde

Man skulle kanskje ikke tro det var så mange røverbander i fjelltoppens nabolag. Bankinnbrudd var sjeldne på denne tiden i Nord-Norge. Men Svein Aasegg har skrevet en artikkel i Altaboka 2002 om et «dynamittindbrudd» der hvelvet til Alten Sparebank i Bossekop ble sprengt nettopp i 1915, midt i storhetstida for Haldde som bosted. Denne skremmende hendelsen kan ha ført til at også forskerne ble opptatt av å sikre observatoriets verdisaker mot tyveri (og brann). De viktigste verdier var antagelig nordlysfotografier og opptegnelser av meteorologiske og jordmagnetiske målinger. De kan også ha oppbevart forsikringspapirer, bankpapirer, sølvtøy og kontanter i hvelvet. Hvelvet på Haldde var et rom på ca. 3 kvm med vegger støpt av betong. Hvelvets ståldør veide ca. 200 kg.

Det forseggjorte dørhåndtaket av forniklet stål og produsentmerkeplaten viser at døren til verdirommet var av høy kvalitet. Ståldøren ble levert av Helsingborgfirmaet «Frans Th. Rössel». I en reklameannonse fra 1918 reklamerer Rösselfirmaet med at deres skap har "sprängsäkra kassaskåpslås" som er det "enda effektiva skydd mot sprängning".  I annonsen listes det opp 10 større innbrudd i hvelv produsert av andre fabrikker enn Rössel i USA, Sverige og Norge. Alle ble sprengt med dynamitt og "I intet fall har man lyckats finna tjuvarna!". Rösselhvelvdøren holdt stand også på Haldde. Men bygningen ble ødelagt av brann. Man vet i alle fall hvem som sto for den ugjerningen.

Hans Christian Søborg - Konservator