Månedens gjenstand: Haren og påskefeiringen

Månedens gjenstand

Bergkunsten i Alta består av over 6000 figurer, blant dem mange forskjellige typer dyr. Det er ofte de store byttedyrene (rein, elg, bjørn, kveite) som avbildes, men av og til også de litt mindre dyrene. På et av Ole Pedersen-feltene på østsiden av bukta her i Hjemmeluft/Jiepmaluokta, er det faktisk avbildet to harer! De er hugget kun én meter fra hverandre, og er de eneste som er funnet i Alta. De ligger 23 m.o.h. og ble laget for 6-7000 år siden. Kanskje er de hugget for å fortelle om at menneskene også jaktet og spiste mindre dyr? Eller er det en helt annen grunn? Var kanskje haren et symbol på fruktbarhet?

Haren har senere vært ansett som et symbol på fruktbarhet og vårens spirende liv, blant annet fordi den germanske gudinnen for fruktbarhet, Eostre, angivelig hadde haren som et av sine symboler. I følge den benediktinske munken Beda (672/3 – 735 e.Kr.), holdt hedenske anglosaksere fester for gudinnen Eostre i april måned, men denne tradisjonen hadde dødd ut før hans tid, og fortsatte senere i form av den kristne feiringen for Jesu oppstandelse.

Vår påskefeiring er en god blanding av hedenske, kristne og jødiske tradisjoner; f. eks. (symboler for) feiring av vårens spirende liv, Jesu død og oppstandelse, og israelittenes utvandring fra Egypt. I tillegg er det engelske ordet for påske, «Easter», trolig avledet fra navnet til fruktbarhetsgudinnen Eostre.

Kan det da være at dagens påskefeiring har hentet elementet med haren fra gudinnen Eostre og de hedenske vårfester for henne? Og kan man tenke seg at haren som fruktbarhetssymbol kan ha en enda eldre opprinnelse, som vi ser spor av her i Alta? 


Skrevet av Ingvild Skau Mjelde, arkeolog