Månedens gjenstand: Forhistoriske spisser

Forhistoriske spisser

Prosjektilet suser av gårde og finner målet sitt. Det borer seg inn dyrets hjerte som umiddelbart slutter å slå. Jobben er gjort...

Dette er et narrativ som kan skildre en nåtidig hendelse, men den kan også ha hendt for tusenvis av år siden. Spisser – sammen med resten av pilen eller spydet – var viktige redskaper i forhistorien. De har blitt laget over flere tusen år, på utallige måter, i ulike størrelser og med forskjellige materialer. Alle disse variasjonene handler hovedsakelig om kronologi, men kan også i noen tilfelle si noe om bruksområdet.

De tidligste spissene funnet i Finnmark er laget i chert og kvartsitt, veldig harde steiner. Disse er slått til ønsket form og størrelse. Den minste pilspissen du ser her er en tverrpil. I motsetning til hva man kanskje skulle tro, er det faktisk den bredeste enden av steinen som er treffpunktet. Kanskje ble slike små pilspisser brukt til mindre vilt, som for eksempel fugl. Skaperen av den hvite, avlange pilen har brukt mye tid på den. Hvorfor ville en bruke mye tid på en spiss som enkelt kan knekke eller tapes i jakten?

Senere ble spisser også laget i leirskifer, en mykere stein. De har blitt slipt til sin endelige form. Disse spissene hadde mange ulike utforminger og størrelser. Noen har mothaker og noen har tanger, noen er bladformet og andre er lange og tynne. Fordelen med skifer er at den enkelt kan formes slik man ønsker. Bakdelen er at de blir lettere ødelagte.

Noen ganger er det vanskelig å bestemme om en spiss var ment for et spyd eller en pil. Når er en spiss simpelthen for stor for en pil?

Skrevet av Rune Normann, konservator

Vil du se tidligere utgaver av månedens gjenstand?