Bergkunsten i Alta
Alta kommune har Nord-Europas største samling av bergkunst laget av jeger-fangstfolk, bestående av både helleristninger og hellemalerier. Disse ble skapt i perioden fra ca. 7000 til 2000 år siden, og utgjør et unikt arkeologisk kildemateriale som gir innsikt i menneskenes liv og tankeverden for mange tusen år siden.
Bergkunsten i Alta er rik og variert, med store scener som viser mennesker og dyr i ulike aktiviteter. Bergkunsten gir trolig innblikk i både faktiske hendelser og mytologiske fortellinger. Avbildede figurer inkluderer blant annet mennesker, rein, elg, bjørn, hund/ulv, rev, hare, gjess, ender, svane, skarv, kveite, laks, hval, båter, ulike gjenstander og redskaper, og geometriske mønstre.
Bergkunsten er nært knyttet til landskapet og landhevingen. Forskere mener helleristningene ble laget på svaberg i strandsonen, og etter hvert som landet hevet seg, ble nye svaberg tatt i bruk. De eldste feltene ligger høyt over dagens havnivå, mens de yngre ligger lavere. Hellemalerienes tilknytning til sjøen er mer usikker. Ut fra høyde over havet og stilistiske trekk kan helleristningene deles inn i kronologiske faser fra ca. 5000 f.Kr. til Kristi fødsel.
I 1985 ble bergkunsten i Alta innskrevet på UNESCOs verdensarvliste som Norges eneste forhistoriske kulturminner. Verdensarven omfatter fem områder: helleristningene i Hjemmeluft, Kåfjord, Amtmannsnes og Storsteinen, og hellemaleriene i Transfarelv. Hjemmeluft er det største området, og det eneste som er tilrettelagt for publikum. Her finner du også Verdensarvsenteret for bergkunst – Alta Museum. I tillegg til verdensarvområdene finnes det flere bergkunstlokaliteter i Alta kommune som ikke er inkludert på UNESCO-listen.