Bergkunst

Bergkunsten i Alta

Alta har Nord-Europas største konsentrasjon av bergkunst laget av jeger-fangstfolk. Bergkunsten består både av helleristninger og hellemalerier som ble laget for ca. 7000 til 2000 år siden. Bergkunsten i Alta ble innskrevet på UNESCO's Verdensarvliste 3. desember 1985, som de eneste forhistoriske kulturminnene i Norge. Verdensarven i Alta består av 4 områder med helleristninger (Hjemmeluft, Kåfjord, Amtmannsnes og Storsteinen) og 1 område med hellemalerier (Transfarelv).

Et spennende felt med mange små fortellinger. Feltet ligger i Hjemmeluft og er 6-7000 år gammelt. Foto: Karin Tansem.

Alle ligger i bunnen av Altafjorden, og det er bare 15 km i luftlinje mellom det vestligste og det østligste området. Da bergkunsten ble innskrevet på Verdensarvlisten var antall figurer anslått til noe over 3000. I dag er antallet fordoblet, med over 6000 registrerte figurer. Av disse utgjør hellemaleriene bare 6 felt med ca. 50 figurer til sammen. Hovedmengden er altså helleristninger, og Hjemmeluft, hvor Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum ligger, er det største området. Dette er også det eneste området som er tilrettelagt for publikum.

Bergkunsten i Alta er et viktig arkeologisk kildemateriale som gir oss et unikt innblikk i menneskenes tankeverden og ritualer, sosial organisering, teknologi og ressursutnyttelse. Bergkunsten er variert, med til dels store scener som viser mennesker og dyr i ulike aktiviteter, som jakt, fangst og fiske, ritualer, og samferdsel. Bergkunsten gir oss trolig både et innblikk i faktiske hendelser, samt myter og fortellinger. Figurene som er avbildet er mennesker, rein, elg, bjørn, hund/ulv, rev, hare, gjess, ender, svane, skarv, kveite, laks, hval, båter, redskaper og andre gjenstander, ulike geometriske mønstre og figurer.

Bergkunsten i Alta var nært knyttet til landskapet, og endringer som skjedde i dette som følge av landhevingen. Det er bred enighet blant forskerne om at helleristningene i Alta ble laget på svaberg i strandsonen. Etter hvert som landet hevet seg, og nye glatte svaberg kom til syne, tok man disse i bruk til å lage helleristninger på. De eldste feltene ligger derfor langt over dagens havnivå, mens de yngre ligger lavere i terrenget. Det er usikkert om hellemaleriene hadde samme nære tilknytning til sjøen og strandsonen. Ut fra helleristningenes høyde over havet og stilistiske likheter, kan de deles inn i ulike kronologiske faser som dateres til perioden fra ca. 5000 f.Kr. til Kristi fødsel.