De rødmalte helleristningene
Da helleristningene i Alta ble oppdaget på 1970-tallet, ble mange malt over med rødt for å gjøre dem lettere å se. Dette er en praksis vi nå har gått bort fra. Malingen kan skade bergkunsten, skjuler detaljer og gir et feilaktig inntrykk. Moderne maling fjernes nå flere steder i Norge. I sommer starter arbeidet med å få bort malingen fra de siste helleristningsfeltene i Alta. Det er et møysommelig arbeid, og det vil ta noen år før alle ristningene er malingsfrie. Årets feltarbeid vil foregå fra 21. juli til 1. august.
Det er snart 100 år siden man begynte å male opp forhistoriske helleristninger i Skandinavia. Oppmaling har vært vanlig i forbindelse med tilrettelegging av bergkunstfelt for publikum, men også for å forhindre at folk selv risset eller malte i figurene eller skadet dem ubevisst fordi man ikke visste om dem. Praksisen har blitt kritisert av bergkunstmiljøer i andre land. Også her hjemme har oppmaling vært omdiskutert, og siden 1990-tallet har holdningene gradvis endret seg. Riksantikvaren har i dag en restriktiv politikk og ønsker at oppmaling i størst mulig grad skal unngås. De gir tilskudd til å utvikle metoder for skånsom fjerning av maling og til gjennomføring av arbeidet.
Helleristningene i Alta har vært malt opp med ulike malingstyper, fra linoljemaling på 1970-tallet til moderne husmaling senere. De ristningene vi nå skal fjerne malingen fra, ble sist malt opp i 1994. Gammel maling ble ikke fjernet mellom hver oppmaling, og tykke malingslag dekker derfor over flere av figurene. Malingen har også falmet og blitt misfarget opp gjennom årene, slik at én helleristning i dag kan ha ulike nyanser av rødt og oransje. Malingen slites ujevnt, og gjør at mange helleristninger fremstår som ufullstendige. Ny dokumentasjon har også vist at enkelte figurer er malt opp feil, enten fordi man ikke så hele figuren eller tolket naturlige hakk og furer i berget som del av figuren. Maling som flasser av, kan ta med seg små mineralkorn av berget. Malingen kan også trekke godt inn i berget og være vanskelig å få helt bort. Noen helleristninger som bare har vært malt opp en gang på 1970-tallet, har enda en svak rosa farge.
Var helleristningene fargelagt i steinalderen?
I Alta ble rundt 25 helleristningsfelt i Hjemmeluft malt opp like etter at de var funnet på 1970-tallet. I forhold til den totale mengden bergkunst vi har i kommunen, er det kanskje ikke så mye. Men det er disse rødmalte figurene folk flest ser når de besøker Alta Museum – og som har blitt brukt i markedsføring og formidling i et halvt århundre. Det er derfor ikke så rart at mange mener det er slik helleristningene skal se ut. Overraskende mange tror også det er den opprinnelige malingen som er bevart, eller at malingen er en måte å gjenskape et fortidig uttrykk.
Men hvordan så egentlig helleristningene ut da de var nye? Helleristninger er figurer som ble hogd inn i fast fjell, og noen ganger på løse steinblokker. De må ikke forveksles med hellemalerier, som er en annen og sjeldnere type bergkunst. Disse ble malt med oker direkte på bratte bergvegger, og finnes i helt andre omgivelser enn helleristningene vi har i Hjemmeluft. Det er aldri dokumentert spor etter forhistoriske fargestoffer i helleristninger, verken i Alta eller andre steder i Norge.
Helleristningene i Hjemmeluft ble laget for 7000 til 2000 år siden på svaberg i strandsonen. Bergarten i Hjemmeluft er jernholdig og på bergene i fjæra farges overflaten rødbrun av jernoksid. Bergene er også rene og frie for vegetasjon, perfekte for å hogge helleristninger. Når man hogger i stein, blir merkene man lager alltid lysere enn bergflaten rundt, og på de rødbrune bergene i Hjemmeluft var kontrasten ekstra stor.
Etter hvert som landet hevet seg, ble helleristningene løftet ut av miljøet i fjæra. Lav og andre vekster etablerte seg, og førte til kjemisk forvitring som gjorde bergflaten grå. Helleristningene mistet også sin lyse farge, og fikk samme gråfarge som berget. Dette er en del av de naturlige endringene bergkunsten har vært gjennom på sin lange reise fram til vår tid - en del av historien deres.
I dag behandler vi helleristningsbergene med etanol for å holde laven borte. Bergflatene med helleristninger fremstår derfor lysere enn bergene rundt som er dekket av sort og grå lav. Vi luker også i bergsprekker og inntil kantene av feltene. Alt dette er en del av arbeidet med å ta vare på bergkunsten slik at også nye generasjoner får oppleve disse enestående kulturminnene. Når bergene holdes frie for lav, blir også helleristningene enklere å se - selv om de ikke er like markante som de en gang var.
Slutten for rødmalingen
Mellom 2010 og 2015 ble det meste av malingen fjernet fra helleristningene i Hjemmeluft. Nå står de siste feltene for tur. Dette er avslutningen på et langsiktig arbeid med å føre bergkunsten tilbake til en mer opprinnelig og autentisk tilstand. Arbeidet utføres av spesialister med en metode utviklet spesielt for bergarten i Hjemmeluft. Prosjektet er finansiert av Riksantikvaren. Teamet kommer fra NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim og Norges Arktiske Universitetsmuseum i Tromsø.
Oppdag de umalte helleristningene!
De trer tydeligst fram når lav sol kaster skygger i figurene – men mange kan også sees i annet lys. Tidligere var bergene dekket av lav, men i dag holder vi dem lavfrie. Dette hjelper også på synligheten.
Ta deg god tid. Når du først oppdager én figur, dukker ofte flere opp. Bruk bilder i guideheftet til hjelp.
Utforsk ulike synsvinkler. Hva skjer om du tar et par skritt til siden eller setter deg ned på huk? Selv små endringer i perspektiv kan avsløre mer.
