De rødmalte helleristningene
Da helleristningene i Alta ble oppdaget på 1970-tallet, ble mange malt over med rødt for å gjøre dem lettere å se. Det var vanlig praksis da, men i dag vurderes det annerledes. Malingen kan skade bergkunsten, skjuler detaljer og gir et feilaktig inntrykk. Derfor fjerner vi nå den moderne malingen.
Å male opp forhistoriske helleristninger er en skandinavisk særegenhet som vi ikke finner i andre deler av verden. Praksisen startet i mellomkrigstida, og har vært en svært vanlig metode for å tilrettelegge og formidle helleristninger. Oppmaling har også blitt begrunnet i at man vil forhindre at folk selv risser eller maler opp figurene for å gjøre dem mer synlig, eller skader dem på annen måte fordi man ikke vet om dem. Praksisen har blitt kritisert av bergkunstmiljøer i andre land. Også her hjemme har oppmaling vært omdiskutert, og siden 1990-tallet har holdningene gradvis endret seg. Riksantikvaren har i dag en restriktiv politikk og ønsker at oppmaling i størst mulig grad skal unngås. De gir tilskudd til å utvikle metoder for malingsfjerning og gjennomføring av selve fjerningen.
I Alta har det blitt benyttet ulike typer maling, fra linoljemaling på 1970-tallet til moderne husmaling i senere år. På feltene hvor malingen nå skal fjernes, har figurene vært malt opp flere ganger ganger mellom 1977 og 1994 – uten at tidligere lag ble tatt bort. Enkelte har derfor fortsatt et tykt sjikt med maling, noe som gjør det vanskelig å se hoggespor og detaljer i motivene. Fargen som ble påført har endret seg over tid, og én og samme ristning kan i dag fremstå i ulike nyanser av rødt og oransje. Slitasjen er ujevn, og mange figurer framstår ufullstendige. Ny dokumentasjon viser at enkelte er feiloppmalt – enten ved at deler av figuren mangler, eller ved at naturlige strukturer i berget ble feilaktig inkludert. Malingen kan potensielt skade bergkunsten ved at maling som flasser av, kan rive med seg små mineralkorn fra bergflaten. I andre tilfeller har malingen trukket dypt inn i berget og kan være krevende å fjerne.
Var helleristningene fargelagt i steinalderen?
Det er ingenting som tyder på det, men mange som ser helleristningene i dag, tenker at de alltid har vært røde. Noen tror den moderne malingen er rester etter opprinnelige fargestoffer, andre at vi har malt dem for å gjenskape et fortidig uttrykk. Helleristninger er figurer som ble hogd inn i fast fjell, og noen ganger på løse steinblokker. Det er aldri dokumentert spor etter forhistoriske fargestoffer i dem.
Hvordan så helleristningene egentlig ut for mange tusen år siden, de de ble hogd på svabergene ved sjøen? Bergarten i Hjemmeluft er jernholdig og på bergene i fjæra farges overflaten rødbrun av jernoksid. Bergene var også glattskurt og fri for vegetasjon, perfekte for å hogge helleristninger. Når man hogger i stein, blir merkene man lager alltid lysere enn bergflaten rundt, og på de rødbrune bergene i Hjemmeluft var kontrasten ekstra stor.
Helleristningenes lange reise
Helleristningene ble skapt av mennesker, men de er også en del av berget og naturomgivelsene. Etter at de ble laget i vannkanten, fortsatte landhevingen som hadde pågått siden istiden. Nye bergflater steg opp av sjøen og ble tatt i bruk til å lage nye helleristninger, mens de gamle ble med på en reise bort fra sitt opprinnelige miljø. Lav og andre vekster etablerte seg og forårsaket kjemisk forvitring som løste opp den tynne rødbrune hinnen på bergflaten. Etter hvert ble både helleristninger og berg grått.
Helleristningene har vært gjennom mye, men mange har likevel holdt seg imponerende godt. I dag jobber vi aktivt med å ta vare på dem, slik at også kommende generasjoner kan oppleve disse enestående kulturminnene. Et viktig tiltak er å fjerne moderne maling. Vi jobber også med vegetasjonspleie, og bruker blant annet etanol for å holde laven borte. Når lav fjernes, fremstår bergflatene lysere enn de som fortsatt er dekket av mørk lav. Da blir også helleristningene lettere å se – selv om de ikke har den samme kontrasten som da de var nye.
Slutten for rødmalingen
Rødmalte helleristninger har lenge dominert oppfatningen av bergkunsten i Alta. Selv om andelen er liten sammenlignet med den totale mengden, har nettopp disse motivene vært fremtredende i markedsføring og formidling gjennom de siste 50 årene. Malingen har gjort figurene lettere å se, men også bidratt til et uttrykk som verken gjenspeiler hvordan helleristningene opprinnelig så ut - eller hvordan de fremstår i dag.
Nå er dette uttrykket i ferd med å forsvinne. Prosessen med å fjerne maling har pågått i flere år. Mellom 2010 og 2015 ble rødmalingen fjernet fra feltene på østsiden av Hjemmeluft. Neste steg er feltene nærmest museet. Malingsfjerningen utføres av spesialister fra NTNU Vitenskapsmuseet og Norges Arktiske Universitetsmuseum, med tilskudd fra Riksantikvaren. Årets feltarbeid foregår fra 21.juli til 1.august. Det vil ta noen år før de siste feltene er malingsfrie.
Oppdag de umalte helleristningene!
De umalte helleristningene gir rom for egne tolkninger og opplevelser, men krever litt mer av oss som betraktere. De trer tydeligst frem når lav sol kaster skygger i figurene, og et besøk tidlig eller sent på dagen kan gi den beste opplevelsen. Likevel kan mange av helleristningene også ses under andre lysforhold.
Ta deg god tid. Når du først oppdager én figur, dukker ofte flere opp. Bruk guideheftet til hjelp.
Utforsk ulike synsvinkler. Hva skjer om du tar et par skritt til siden eller setter deg ned på huk? Selv små endringer i perspektiv kan avsløre mer.
