Til lyset tar oss / Zenith
Zenith refererer til punktet på himmelen som befinner seg rett over observatøren – der en vertikal linje trukket fra bakken passerer gjennom kroppen og strekker seg videre ut i det himmelhvelvet. Denne oppadgående orienteringen danner både en symbolsk og strukturell akse for utstillingen, og kobler sammen himmel og jord, vitenskap og minne, sted og persepsjon.
Utstillingen tar utgangspunkt i Halde, også kjent som Haldde eller Háldi på nordsamisk – et fjell i Alta kommune som rommer lag av vitenskapelig, kulturell og personlig betydning. Halde ble stedet for verdens første nordlysobservatorium, etablert tidlig på 1900-tallet som del av et banebrytende satsning på nordlysforskning. I samisk kosmologi er Halde også kjent som Háldi – en fjellånd og vokter av stedet. For kunstneren er Halde i tillegg et sted fylt av familiehistorie: Hennes oldemor, Signe, arbeidet tidlig på 1900-tallet med å transkribere data som ble telegrafert fra observatoriet på Halde og ned til Kåfjord. Fra et kontor på dueloftet ved Kåfjord kobberverk mottok og nedtegnet hun signaler som ble sendt ned fra nordlysobservatoriet. Hennes far – kunstnerens tippoldefar – fraktet post og forsyninger med hest opp til observatoriet, og bandt på den måten fysisk sammen den isolerte forskningsstasjonen med bosetningene nedenfor.
Denne personlige forbindelsen til et sted for vitenskapelig observasjon ble utgangspunkt for en bredere undersøkelse. Med en praksisbasert kunstnerisk metode kombinerer kunstneren feltarbeid på Halde med arkivstudier i samlinger ved institusjoner som Alta Museum og Norsk Teknisk Museum i Oslo. Undersøkelsene ser ikke bare på tidlige vitenskapelige tilnærminger til nordlyset, men også landskapets rolle, mytologi og urfolks kunnskapssystemer i forståelsen av himmelfenomener.
I utstillingen tas det i bruk blant annet skulpturelle objekter, installasjoner, video, lyd og lys for å skape en romlig og sanselig dialog med disse lagdelte historiene. Verkene reflekterer en utforskning av Haldés materialitet og topografi, rytmene i observasjon og overføring, og de generasjonsoverskridende trådene som løper gjennom både vitenskapelig praksis og levd erfaring. Gjennom dette inviterer utstillingen betrakteren til å reflektere over hvordan mening konstrueres langs tidens, rommets og minnenes akser – og hvordan vi posisjonerer oss i forhold til det vi observerer.
Skade Henriksen (f. 1988, Finnmark, Norge) arbeider med skulptur, installasjon, tegning, fotografi og lyd. Hun kombinerer det poetiske med en semi-vitenskapelig tilnærming til kunstnerisk forskning. Med bakgrunn som forskningstekniker benytter hun vitenskapelige instrumenter og data både som arbeidsmetode og referansepunkt i sine verk. Landskap er et gjennomgående tema i hennes kunstneriske praksis. Hun har nylig stilt ut ved Preus – Norges nasjonale fotomuseum (2023) og LÁ kunstmuseum på Island (2024). Med høy aktivitet har hun flere kommende utstillinger. Henriksen er for tiden PhD stipendiat ved Kunstakademiet, Universitetet i Bergen.
