Månedens gjenstand: Verdifulle brev sendt fra Altas fjelltopper for 100 år siden

Månedens gjenstand

Verdifulle brev sendt fra Altas fjelltopper for 100 år siden

Brev passer vel bra som månedens gjenstander i desember. Det finnes enda noen som sender julehilsener som brevpost og ikke bare som epost og på sosiale medier. Det heter seg at «posten skal frem». For hundre år siden ble post hentet på Haldde to ganger i uken.

Brev fra Talviktoppen fra «Den norske nordlysekspedition i 1900»

Fysikeren Sem Sæland skrev et spennende brev i desember 1899 dagen etter at han flyttet inn i det nybygde nordlysobservatoriet på Talviktoppen. Sæland var Birkelands assistent og hadde ansvaret for observatoriet på Talviktoppen mens Birkeland hadde sin hovedbase på Haldde. Sæland skrev brevet til sin bror på Jæren.

I brevet beskriver han ved hjelp av en tegning hvordan huset var innredet. På tegningen er for eksempel skapet til mat og måleinstrumenter merket som nr. 11, tre køyesenger er nr. 13 og trappen opp til taket der «eg stend um kveldane og ser på nordljoset» er nr. 1. Til og med spikeren han hengte sin fele på er merket av på tegningen. Brevet er en gullgruve for den som vil vite mer om dagliglivet til nordlyspionerene i et bygg som i dag er en ruin med steinmurer og noen få råtne trebjelker.

Brevkopien ble mottatt av Alta Museum i 2017 og gjengis med tillatelse fra eieren, Einar Sæland, nevøen til Sem. Sæland var en av flere nordlysfysikere som var i Alta for hundre år siden som hadde en suksessrik karriere. Sæland ble senere den første rektor på Norges Tekniske Høyskole i Trondheim (i dag NTNU) og var deretter rektor på universitetet i Oslo i mange år. Han var en aktiv forkjemper for målsaken og brevet er skrevet på nynorsk.

Sensurerte brev fra Haldde til Egypt i 1914

Det andre brevet er skrevet på Haldde 7. november 1914 av observatoriebestyrer Ole Andreas Krogness og sendt til professor Kristian Birkeland i Egypt der han bodde til 1917. Brevet ble sendt under den første verdenskrig. Styret av Egypt var fra 1882 under engelsk kontroll. Brevet er skrevet på engelsk slik at som Krogness skriver «the letter will not be stopped by the censur». Alle brev til og fra Egypt ble lest av de engelske myndighetene. Krogness skriver litt humoristisk «I hope you and the censers will excuse my surely terrible english» (anm. engelsken virker bra, men det er stavefeil som er beholdt her).

I brevet ber bestyrer Krogness om råd fra Kristian Birkeland med hensyn til om han bør utlevere måleresultater han hadde gjort på Haldde til fysikerne Størmer og Vegard som holdt til i Bossekop. Birkeland og Krogness var delvis i et konkurranseforhold med forskerne i Bossekop. Birkeland var på Haldde for siste gang i mai 1910. Men observatoriet på Haldde hadde vært hans hjertebarn og forskerne der var hans «disipler».

Birkeland hadde imidlertid skiftet fokus i sine studier fra nordlyset til zodiakallyset. Zodiakallyset strekker seg som en kjegle ut fra Solen. Det er synlig i den øvre atmosfæren like etter solnedgang og sees best i tropiske strøk. Birkeland flyttet fra Norge i 1913 delvis av helsemessige årsaker. Som han skrev til en god venninne i Kristiania, «Norge er det vakreste land i verden om man slipper å tilbringe vinteren der» (brev datert 14. november 1914).

Håndskrevne brev – første skrivemaskin i 1918

I vår datatid er det tankevekkende at brevskriving til og fra offentlige instanser i Norge var håndskreven til slutten av 1800-tallet. Skrivemaskiner var sjeldne på kontorer til begynnelsen av 1900-tallet. Nyhetsbyrået Norsk Telegrambyrå (NTB) fikk for eksempel sin første skrivemaskin i 1913. Forskerne på Halddeobservatoriet hadde skrivepapir med trykt brevhode og telefon, telegraf og elektrisk belysning og oppvarming, men altså ikke skrivemaskin.  Det var først i sitt (håndskrevne) budsjettforslag til Departementet for 1917-1918 at observatoriebestyrer Ole Andreas Krogness dristet seg til å søke om midler til en skrivemaskin til Haldde. Vi må være glad for at søknaden ble innvilget. Det er en myte at alle skrev så prydelig og nydelig «i gamle dager».

 

Hans Christian Søborg, Konservator