“The Norwegian Aurora Polaris Expedition 1902-1903” –
Kristian Birkelands hovedverk

Månedens gjenstand

I 2017 feirer Alta 150-årsjubileet for fødselen til professor Kristian Birkeland (1867-1917), fysikeren som løste nordlysets gåte og som i 1899 fikk bygd nordlysobservatorier på fjelltoppene Haldde og Talviktoppen i Alta. Månedens gjenstand er en kostbar skinninnbunden utgave av Birkelands verk «The Norwegian Aurora Polaris Expedition 1902-1903».

Boka er en gave til Alta Museum fra professor Alv Egeland ved Universitetet i Oslo. I verkets tittel brukte Birkeland ordet «polaris» og ikke «borealis» for å understreke at det dreier seg om to utgaver av samme lys, nordlys ved Nordpolen og sørlys ved Sørpolen.

Professor Birkeland utgav hele 70 vitenskapelige avhandlinger, men denne regnes av mange som hans hovedverk. Verket ble utgitt i to bind i henholdsvis 1908 og 1913. At det tok 5-10 år før forskning gjort i 1902-1903 ble publisert var ikke fordi Birkeland lå på latsiden. Tvert imot. Forsinkelsen skyldtes nettopp at Birkeland hadde så mange jern i ilden. Han hadde for eksempel 59 patenter på oppfinnelser til industrien, deriblant en elektromagnetisk kanon til militær bruk og en elektromagnetisk ovn som førte til grunnlegging av Norges første storindustri, Norsk Hydro i 1905.

Kåfjord – midtpunktet i Birkelands nettverk 1902-1903

Forskningsarbeidet som ble publisert i dette verk ble gjort delvis i Birkelands laboratorium på universitetet i Oslo og delvis på fire stasjoner som han etablerte på Island, Novaja Semlja, Spitsbergen og Kåfjord i Alta og som ble drevet fra sommeren 1902 til våren 1903. Det ble også brukt målinger som ble sendt fra 23 andre stasjoner over hele verden.

Man kan undre seg over at Birkeland brukte stedsnavnet Kåfjord og ikke Haldde der Birkelands observatoriet som Birkeland fikk bygd i 1899 lå. Men hovedstasjonen for Birkelands nettverk 1902-1903 var faktisk nede ved fjorden i kopperverksområdet og ikke oppe på fjelltoppen i Kåfjord 900 moh.

«Nordlysforskning» hundre meter under bakken

De første tre uker forskerne var i Kåfjord i juli – august 1902 gjorde de målinger både hundre meter inn i koppergruvene og på observatoriet på Talviktoppen. Under oppholdet i Kåfjord dro de også på tur til observatoriet på Haldde. Deretter konsentrerte de seg om målinger nede ved fjorden i Kåfjord i seks måneder fremover til mars 1903. Til slutt var de noen få uker i Bossekop.

Polfarer Roald Amundsen (t.h.) på besøk på Haldde sommeren 1902. T.v.: Birkelands assistenter Richard Krekling og Sem Sæland. Foto: Olmar Egenæs. Fotoarkiv: Alta Museum.

Undertittelen på boka, «On the Cause of Magnetic Storms and the Origin of Terrestial Magnetism» hjelper oss til å forstå hvorfor Birkelands vitenskapsmenn gjorde målinger i koppergruvene. Det Birkeland var opptatt av var sammenhengen mellom aktiviteten på solen, partikler slynget ut fra solen, jordklodens magnetisme («jordmagnetisme») og opptreden av nordlyset. Målinger av svingninger i jordens elektromagnetiske felt ble gjort både nede i gruvene og oppe i dagen i Kåfjord.

Solstormer – nordlysets opphav

At nordlyset har bakgrunn i solstormer og at partikler fra solen fanges opp av jordklodens magnetiske felt ble avvist av ledelsen for det britiske vitenskapsakademi, Royal Society. Birkeland hadde studert i Paris og skrev de fleste av sine avhandlinger på fransk. Birkelands nordlysteorier var i hovedsak riktige, men i hans levetid fikk de aldri tilslutning i Storbritannia. Det var i et forsøk på å vinne anerkjennelse i Storbritannia at han publiserte sitt hovedverk på engelsk.

Skrevet av konservator Hans Christian Søborg.