
Kvenske fortellinger
Prosjektet «Kvenske fortellinger» løfter frem mangfoldet av kvenske historier og identiteter, og kunnskap om kvensk språk og kultur i Alta og omegn. Prosjektet er realisert i form av korte filmer.
Filmene kan brukes fritt, også i undervisningssammenheng, og er supplert med studieark med forslag til hvordan de kan implementeres i lærerplanen.
Her finner du Studieark for kvenske kortfilmer
Kolari i Altadalen
Filmen Kolari i Altadalen handler om tjærebrenning i Alta. Du får høre og se hvordan tjæra utvinnes – helt fra høsting av ressurser og bygging av ei mile med røtter og never til at tjæra tappes på dunk.
Det var som å komme hjem...
I filmen Det var som å komme hjem… møter vi Jorunn som forteller om den tiden da hun flyttet til Alta på 60-tallet og hennes møte med det kvenske miljøet her.
Kvenunge
I filmen Kvenunge møter vi Kjersti og Elida. De bruker samme ordet – kvenunge – men på ulike måter. De viser også kvensk håndverk som de er glade i og forteller hvorfor.
Skrot eller skatt?
Museumslektor Kristin Nicolaysen forteller om en kvensk utstilling på Alta Museum og to gjenstander fra utstillingen – vadbein og koppehorn. Hun forteller om hvilken betydning disse gjenstandene hadde for utstillingen og hva de ble brukt til før de ble utstilt på museet.
Sauna
I filmen Sauna møter vi Kikki, som forteller om sin oppvekst i førkrigstida der sauna var et viktig element i hverdagen både for hennes familie og naboene.
Kvenske stedsnavn i Altaelva - Tore Simensen forteller
Tore Simensen lærte om kvenske/ finske stedsnavn og fiskeplasser i Altaelva fra sin bestefar. I denne filmen får du høre om noen av de. Idag er det ikke mange som vet hva de kvenske stedsnavnene betyr. Om du utforsker dette kan du se at stedsnavnet hjelper deg til å forstå noe om naturen på det stedet. Bruke gjerne kvenskestedsnavn.no til hjelp.
To regler og en sang - på Jorunn sitt hjertespråk kvensk
Kvensk var språket Jorunn Gjermundsen lærte hjemme i Børselv da hun var liten. Alle snakket det både i hjemmet og ute da de lekte. Gradvis sluttet de med det, og på skolen var det norsk som gjaldt. Idag har hun kun noen få slektninger og venner og snakke språket med. Men her kan du få høre artige regler og en sang hun husker fra hun var liten.
Det kvenske er en del av meg nå
Kristine Jonas oppdaget for noen få år tilbake at familien har kvensk bakgrunn. Det har ikke vært noe tema i familien, derfor har hun selv begynt å utforske denne delen av sin historie. Det har gjort henne nysgjerrig på kvensk språk og kultur.
Om fiskerier - Kvensk norskfinsk språkkafe på Alta Museum
Håkan Funck og John Andersen snakker om språk og fiskerier før i tida, så her kan du lære både noen kvenske ord og litt om fiskepriser og mere til i gamle dager. Mange eldre kaller språket for finsk. I Norge heter språket offisielt kvensk og det ble godkjent som eget språk i 2005. Det er nært beslektet med Tornedalsk finsk eller Meänkieli som Håkan lærte i sin barndom i Pajala i Nord Sverige.
Nytt liv i frodige Langfjorden - Jordbruk består, språk forgår og hva sier myten om kvenske menn?
Arne og Tore Karlstrøm er brødre. Sammen driver de gård med kyr i Langfjorden i Alta kommune. Navnet Karlstrøm har de fra sine kvenske forfedre. I filmen kan du blant annet høre hvorfor slektningene deres kom til Finnmark, hvorfor det ikke er så lett å ta vare på minoritetsspråk og hva som kan være en typisk kvensk egenskap, eller ikke ? J
Kranntupaska og andre viktige kvenske ord
Lillian Heitmann Wirkola husker at da hun var liten snakket de eldre på Aronnes og Elvebakken kvensk. Sønnen hennes Dag Steinar Heitmann husker noen få ord som bestemoren brukte å si. Når han ble voksen har han begynt å lære seg språket. I filmen får du lære deg tre kvenske ord.
Rømkolleminner fra setra i Transfarelv
Lillian Heitmann har gode barndomsminner fra da hun var liten og var på setra i Transfarelv. I elva hadde de nydelig badekulp, den var deilig å hoppe i på varme sommerdager. I filmen forteller hun om den sommermaten som var så god at hun snek seg til å ta litt ekstra når ingen så det.