Kvenske fortellinger

Nettutstillinger

Prosjektet «Kvenske fortellinger» løfter frem mangfoldet av kvenske historier og identiteter, og kunnskap om kvensk språk og kultur i Alta og omegn. Prosjektet er realisert i form av korte filmer.

Filmene kan brukes fritt, også i undervisningssammenheng, og er supplert med studieark med forslag til hvordan de kan implementeres i lærerplanen.

Innledningsvis en liten introduksjon om kvenene, som er en an Norges fem nasjonale minoriteter:

Kvenene kom fra de nordlige områdene av Sverige og Finland fra slutten av 1600-tallet, før grensene i nord var trukket, og frem til mellomkrigstida. Mange kvener migrerte nordover under Den store nordiske krig og perioder med uår og stor befolkningsvekst i Tornedalsområdet. Her i Ruija, kvensk for Havlandet, fantes havet, fisken og andre naturressurser. Kvenene hadde nytte av sin kunnskap om handverk, skogdrift, gruvedrift, jordbruk og fiske. Gjennom samarbeid, deling av kunnskap og ekteskap mellom kvener, samer og nordmenn ble mange av familiene i Troms og Finnmark flerspråklige. For mange er det fortsatt naturlig å kalle språket finsk.

Myndighetene var først positive til kvenene, men dette endret seg fra 1850-tallet. Som tidligere russiske undersåtter, ble kvenene da sett på som en sikkerhetspolitisk trussel. Dette, og en generell nedvurdering av minoriteter, førte til en hard fornorskningspolitikk ovenfor samer og kvener.

Mange har derfor liten kjennskap til sin kvenske bakgrunn i dag og kvensk er et av de mest utrydningstruede språkene i Europa. Det er likevel håp. Myndighetenes politikk er endret og i 1998 fikk kvenene status som nasjonal minoritet i Norge. I 2005 ble kvensk anerkjent som eget språk. I dag finner vi språksentre og kulturinstitusjoner som NRK Kvensk, Kvääniteatteri, Ruija Kvenmuseum og Kvensk Kunstnerforbund. Stedsnavn i Troms og Finnmark tas tilbake og skiltene forteller at her finnes tre språk, som for eksempel Alta, Álta, Álattio på norsk, samisk og kvensk.

Her finner du studieark for kvenske kortfilmer i pdf.

Tjærebrennere i Altadalen / Tervanpolttaajat Alattionvankassa

Filmen Tjærebrennere i Altadalen handler om tjærebrenning i Alta. Du får høre og se hvordan tjæra utvinnes – helt fra høsting av ressurser og bygging av ei mile med røtter og never til at tjæra tappes på dunk.

Med kvenske undertekster

Med norske undertekster

Det var som å komme hjem... / Niin ko olisin tullu kotia…

I filmen Det var som å komme hjem… møter vi Jorunn som forteller om den tiden da hun flyttet til Alta på 60-tallet og hennes møte med det kvenske miljøet her.

Med kvenske undertekster

Med norske undertekster

Kvenunge / Kväänilapsi

I filmen Kvenunge møter vi Kjersti og Elida. De bruker samme ordet – kvenunge – men på ulike måter. De viser også kvensk håndverk som de er glade i og forteller hvorfor.

Med kvenske undertekster

Med norske undertekster

Skrot eller skatt? / Roska vain aaret?

Museumslektor Kristin Nicolaysen forteller om en kvensk utstilling på Alta Museum og to gjenstander fra utstillingen – vadbein og koppehorn. Hun forteller om hvilken betydning disse gjenstandene hadde for utstillingen og hva de ble brukt til før de ble utstilt på museet.

Med kvenske undertekster

Med norske undertekster

Sauna

I filmen Sauna møter vi Kikki, som forteller om sin oppvekst i førkrigstida der sauna var et viktig element i hverdagen både for hennes familie og naboene.

Med kvenske undertekster

Med norske undertekster

Kvenske stedsnavn i Altaelva - Tore Simensen forteller / Kväänin paikannimet Alattiojoela

Tore Simensen lærte om kvenske/ finske stedsnavn og fiskeplasser i Altaelva fra sin bestefar. I denne filmen får du høre om noen av de. Idag er det ikke mange som vet hva de kvenske stedsnavnene betyr. Om du utforsker dette kan du se at stedsnavnet hjelper deg til å forstå noe om naturen på det stedet.

Med kvenske undertekster

Med norske undertekster

To regler og en sang - på Jorunn sitt hjertespråk kvensk / Kaksi lorruu ja yksi laula

Kvensk var språket Jorunn Gjermundsen lærte hjemme i Børselv da hun var liten. Alle snakket det både i hjemmet og ute da de lekte. Gradvis sluttet de med det, og på skolen var det norsk som gjaldt. Idag har hun kun noen få slektninger og venner og snakke språket med. Men her kan du få høre artige regler og en sang hun husker fra hun var liten.

Med kvenske undertekster

Med norske undertekster

Det kvenske er en del av meg nå / Nyt mie olen kans kvääni

Kristine Jonas oppdaget for noen få år tilbake at familien har kvensk bakgrunn. Det har ikke vært noe tema i familien, derfor har hun selv begynt å utforske denne delen av sin historie. Det har gjort henne nysgjerrig på kvensk språk og kultur.

Med kvenske undertekster

Med norske undertekster

Om fiskerier - Kvensk norskfinsk språkkafe på Alta Museum

Håkan Funck og John Andersen snakker om språk og fiskerier før i tida, så her kan du lære både noen kvenske ord og litt om fiskepriser og mere til i gamle dager. Mange eldre kaller språket for finsk. I Norge heter språket offisielt kvensk og det ble godkjent som eget språk i 2005. Det er nært beslektet med Tornedalsk finsk eller Meänkieli som Håkan lærte i sin barndom i Pajala i Nord Sverige.

Kvensk tale, norske undertekster

Nytt liv i frodige Langfjorden / Uusi elämä rehevässä Lankovuonossa

Arne og Tore Karlstrøm er brødre. Sammen driver de gård med kyr i Langfjorden i Alta kommune. Navnet Karlstrøm har de fra sine kvenske forfedre. I filmen kan du blant annet høre hvorfor slektningene deres kom til Finnmark, hvorfor det ikke er så lett å ta vare på minoritetsspråk og hva som kan være en typisk kvensk egenskap, eller ikke?

Med kvenske undertekster

Med norske undertekster

Kranntupaska og andre viktige kvenske ord / Kranttupasta ja muita kväänin sanoja

Lillian Heitmann Wirkola husker at da hun var liten snakket de eldre på Aronnes og Elvebakken kvensk. Sønnen hennes Dag Steinar Heitmann husker noen få ord som bestemoren brukte å si. Når han ble voksen har han begynt å lære seg språket. I filmen får du lære deg tre kvenske ord.

Med kvenske undertekster

Med norske undertekster

Rømkolleminner fra setra i Transfarelv / Kesämuistoja kesäsiasta Kaitusesta

Lillian Heitmann har gode barndomsminner fra da hun var liten og var på setra i Transfarelv. I elva hadde de nydelig badekulp, den var deilig å hoppe i på varme sommerdager. I filmen forteller hun om den sommermaten som var så god at hun snek seg til å ta litt ekstra når ingen så det.

Med kvenske undertekster

Med norske undertekster