Hva er et smil?
Foto fra museets lokalhistoriske samling av noen av de mange som smilte mellom 1860 og 1985 Alta
Et ansiktsuttrykk som hos mennesker oftest kommuniserer følelser som glede, lykke og fornøyelse, men som ufrivillig også kan uttrykke angst eller forlegenhet. Mange biologer mener at det opprinnelig var et uttrykk for redsel. Hos aper og sjimpanser kan et "smil" være uttrykk for frykt, mens det hos bjørner og hunder kan blottete tenner være en truende grimase. I vår tid kommuniserer mennesker i stor grad elektronisk med for eksempel E-post og SMS. Mottakeren av meldingen kan ofte ikke se senderens ansikt. Vi føler derfor ofte behov for å tilføye et "smilefjes" for å understreke at teksten er godt ment. "Smiley-figuren" ble oppfunnet i 1963.
Et universelt ansiktsuttrykk?
Smil har ikke vært like utbredt i alle land til alle tider. Thailand er fremfor andre land utpekt som "smilets land." I 1980-årene ble folk i servicenæringer i Norge oppfordret til å gå på smilekurs. I dag arbeider ca. 75 % av de yrkesaktive i Norge innenfor tjenesteyting. Vi forventer smil og en imøtekommende holdning i butikker selv om vi vet at slike smil ikke er personlig ment. Ikke alle smil kommer "fra hjertet" eller for den slags skyld fra samme del av hjernen.
Hva vet vi om smil?
Det er gjort forbausende lite forskning på smilet. En bok utgitt så sent som i 2002 gjorde krav på å være den første vitenskapelige publikasjonen om forståelsen av smil. Det var en tverrvitenskapelig bok som samlet det man visste innenfor fag som psykologi, pedagogikk, biologi, fotografi og kunsthistorie.
Ekte og uekte smil
Hos voksne mennesker skiller forskere mellom 1) spontane, uvilkårlige smil og 2) sosiale, vilkårlige smil. Noe unøyaktig kan man kalle skille mellom "ekte" og "uekte" smil. Det er ulike deler av hjernen og ansiktsmuskulaturen som kontrollerer disse to typer smil. Musklene som trekker munnvikene opp i et "uekte" smil kontrolleres av den bevisste delen av hjernen. Hvis man får ødelagt nervebaner som kontrollerer den vilkårlige, styrte ansiktsmuskulaturen kan man ikke lenger smile "med vilje," men i en fornøyelig situasjon kan det spontane smil likevel bryte frem. Når mennesker føler glede går signaler gjennom den delen av hjernen som bearbeider følelser. Da beveger ikke bare munnvikene og kinnmuskulaturen seg opp som i et sosialt smil. Også linjene rundt øynene presses opp i smilerynker og øyenbrynene senker seg litt. Smilende øyne er oftere til stede ved ekte smil.
Har du foto vi trenger?
Museet mangler mange typer foto fra forskjellige tidsepoker i Alta. Dersom museet skal være en viktig kunnskapskilde og hukommelsesbank for lokalsamfunnet, trenger vi foto fra Alta fra 1900 og fram til i dag fra for eksempel:
1) Friluftsliv og utmarksnæringer i Alta (laksefiske, fjellturer osv.).
2) Sportsarrangementer.
3) Familiebegivenheter (dåp, konfirmasjon og bryllup, fødselsdager).
4) Høytider som jul og påske.
5) Fester og kulturarrangementer (konserter, dans, fester på utesteder som Skansen).
6) Dagligliv i hus og hjem, og hjemmeinnredning
Vet du noe vi ikke vet?
Museet trenger også flere opplysninger om fotoene i vår samlingen, både om hvem som tok bildene, når og hvor de er tatt og hvem som er på bildene. Gi oss gjerne tilbakemelding dersom du vet mer om bildene vi har utstilt eller om det er feil i våre tekster. Bruk enten skjemaene lagt ut i utstillingen eller send en melding til: post@altamuseum.no.
Takk for hjelpen!