![](/imager/images/SOHT/2099/Tjaeremila_2_6129a7ab7fd16bcfdd3459995c269725.jpg 375w, /imager/images/SOHT/2099/Tjaeremila_2_f3711c7c03c15000e77d0d6a1890f488.jpg 750w, /imager/images/SOHT/2099/Tjaeremila_2_1f5b7900a745f2b3af10f543acf18730.jpg 1000w, /imager/images/SOHT/2099/Tjaeremila_2_763feb0c839d76ed89524bec2d173152.jpg 1250w, /imager/images/SOHT/2099/Tjaeremila_2_fb290b5f9c779d916756d99e2411197c.jpg 1500w, /imager/images/SOHT/2099/Tjaeremila_2_140992255b372e619133e16a225b020c.jpg 1800w)
Fururøtter og Altas kvenske røtter
I Nord-Norge knyttes tjærebrenning til kvenene, finskspråklige innvandrere som bosatte seg i Finnmark og Nord-Troms fra begynnelsen av 1700-tallet. Miniutstillinga «Fururøtter og Altas kvenske røtter» forteller om tjærebrenning og kvenenes historie i Alta. I utstillinga kan du blant annet se en modell av ei tjæremile fra 1700-tallet, som tidligere fantes på Skillemoen i Alta.
I tjæremilene produserte man tretjære ved å brenne kjerneved og røtter fra furu. Dette er en langvarig og arbeidskrevende prosess. Tjære ble brukt til å hindre råte i treverk. I Finnmark oftest brukt til trebåter, men også kommager, tau, sleder, pulker, vognhjul, seletøy, garn og andre fiskeredskaper.
![](/imager/images/SOHT/2102/Tjaeremila_3_2a0a5dfbc8192d43cd59b998e3871e90.jpg 750w, /imager/images/SOHT/2102/Tjaeremila_3_67e6aa773ff351927ec657c65f25701e.jpg 1000w, /imager/images/SOHT/2102/Tjaeremila_3_a49ab9055254639b7d6c8bf505ad9cb8.jpg 1250w, /imager/images/SOHT/2102/Tjaeremila_3_050517949546f7c6d4ebfa5399b31707.jpg 1500w, /imager/images/SOHT/2102/Tjaeremila_3_4d0024b50141f34b04131702e2baaa74.jpg 1800w)
De eldste daterte tjæremilene i Norge er fra 1000-tallet og bruken av tjære går antagelig tilbake til tidlig jernalder. I Troms og Finnmark tror man det var kvenene som introduserte tjærebrenning. Den kvenske innvandringen til Nord-Norge begynte rundt år 1700, og mange flyktet fra krig og sult i hjemlandet. Kvenene bosatte seg gjerne der de kunne drive med jordbruk, tømmerhogst og fiske. I Alta slo de seg ofte ned langs Altaelva og der finnes det fortsatt mange finske stedsnavn.
![](/imager/images/SOHT/2103/Tjaeremila_1_afacb70b275d369ef9d23d06e3b0f52a.jpg 750w, /imager/images/SOHT/2103/Tjaeremila_1_f75de24d34dcb6ab383165225c80c447.jpg 1000w, /imager/images/SOHT/2103/Tjaeremila_1_34f362dc2e389604a723a8bead6983fe.jpg 1250w, /imager/images/SOHT/2103/Tjaeremila_1_ec44eaf05e177c754e9b11d82107f87f.jpg 1500w, /imager/images/SOHT/2103/Tjaeremila_1_119fca839505e643777c1ce0aad87dfe.jpg 1800w)
Utstillingen er resultat av et samarbeid mellom Alta Kvenforening/Alattion Kvääniseura, Statnett, Alta kommune og Alta Museum. Anna Richardson fra Mylta Design har laget modellen av tjæremila.