Ressurser og identitet

Permanente utstillinger

Museets nye permanente utstilling Ressurser og identitet viser fram utvalgte temaer fra Altas unike historie og samtid, fra steinalderen og frem til i dag.

Ressurser og identitet er designet og produsert av Kvorning Design og Kommunikation, og Creative Technology Norway (tidligere Bright Norway). Utstillinga undersøker hvordan Altas ressurser legger grunnlag for menneskelig virksomhet og identitet: «Hvem er vi som skapte og skaper Alta?». Mange av temaene i den nye utstillinga bygger videre på kjente historiske epoker og hendelser fra Altas historie. I tillegg til nye temaer, videreføres mye av tematikken fra de gamle utstillingene som åpnet med det nye museumsbygget i Hjemmeluft/Jiepmaluokta i 1991. Denne gang knyttes fortellingene nærmere personer og hverdagslivets erfaringer og opplevelser.

Utstillinga består av følgende 12 temaer:

Altas geologi: Det urgamle grunnfjellet
Berggrunnen i Alta er eldgammel, mangfoldig – og helt spesiell. Grunnfjellet ligger normalt skjult under andre bergarter, men i Alta ligger det åpent. Her finner du spor etter det eldste livet på jorda samt vakre mineralkrystaller, som ble skapt i jordas indre for hundre millioner år siden. Menneskene har utnyttet de rike ressursene i berggrunnen helt siden første bosetning i Alta for 11 500 år siden.

Forhistorisk steinbrudd: Møteplass i årtusener
Etter siste istid, for om lag 11.000 år siden, bosatte mennesker seg her ved Altafjorden. Her fant de alt de trengte, blant annet stein til bruk av redskaper. Bergartene chert, rød-grønn skifer og asbest ble mye brukt i steinalderen. De er alle påvist her i Alta, men få andre steder i Norden. Noen av bergartene lå fint til ved sjøen for transport med båt. Chert fra Alta er funnet flere steder i nordområdet. Det tyder på at folk har kommet hit langveisfra i mange tusen år.

Altasaken: La elva leve!
Sultestreiker og lenkegjenger – kampen mot vannkraft i Alta-Kautokeino-vassdraget ble hard. Aktivistene kjempet for naturen og for samiske rettigheter. Myndighetene svarte med de største politiaksjonene i fredstid. 12 års kamp satte varige spor. Altasaken ble et vendepunkt for norsk samepolitikk og for hensynet til natur og miljø. Den 110 meter høye demninga i Sautso ble den siste store kraftutbygginga i Norge.

Altaelva: Verdens beste lakseelv
Altaelva, 46 kilometer forventninger fra demningen til havet. Hjem for den legendariske altalaksen. Siden midten av 1800-tallet har sportsfiskere valfartet hit fra nær og fjern. Midnattssol og mygg. Menneske mot laks. Mennesker sammen. Drømmer om trofefisk på over 20 kilo. Opplevelser av magisk villmark, av å være en del av historien.

Altalaksen: Hjemmekjær globetrotter
Bli med på laksens reise fra nyklekt yngel i elva, forbi farene i fjorden og hjem igjen som voksen laks for å føre arten videre. Endelig får vi også vite hvor laksen drar, hva den spiser og hvem den møter i de årene den vokser seg stor i havet.

Havlandet: Naturens spiskammers
I flere hundre år levde svært mange i Alta som fiskerbønder. De drev fiske og hadde småbruk. Å høste ressurser fra havet og jorda var livsnødvendig. Arbeidet ble styrt av årstidenes rytme. Moderniseringa gjorde det lite lønnsomt å drive kombinasjonsbruk. Flere gikk over til å jobbe som enten bønder eller fiskere, eller startet med andre yrker.

Samisk Historie: Samer ved Altafjorden
Sápmi er samenes land. Det strekker seg over fire stater: Norge, Sverige, Finland og Russland. I historien om Norge ble samenes liv fortellinger om reindrifta. Sjøsamiske liv havnet i historiens blindsone. Lokale og personlige fortellinger bringer sjøsamisk historie frem igjen.

Kåfjord kobberverk: Smeltedigel i Kåfjord
På 1800-tallet vokste Kåfjord fra ei lita bygd til det største tettstedet i Finnmark. Folk fra hele Norge og fra utlandet kom flyttende til bygda for å jobbe ved det nye Kåfjord kobberverk. Samfunnet blomstret. Lønningene var høye og velferdsordningene gode for sin tid. Gruvene ble drevet i to perioder: Av engelskmenn fra 1826 til 1878, og av svensker fra 1896 til 1909.

Altaskifer: Håndverk i 170 år
Allerede på 1850-tallet begynte folk i Alta å legge skifertak på husene sine. Siden 1950-tallet har Altaskifer blitt eksportert til hele verden. Skiferen er hard og slitesterk, og kan brukes både inne og ute, på vegger og tak, på torg og jernbaneperronger. Skiferdriften er en av Altas viktigste næringer, og har vært en god inntektskilde gjennom tidene.

Handel i Alta: Trafikk og butikk
Helt fra steinalderen har Alta vært en viktig møteplass i Finnmark. Hit kom folk fra nordområdene i hele dagens Norden og Russland for å drive handel. Gjennom gavebytte, byttehandel, varehandel og salg av opplevelser har Alta til alle tider hatt en sentral rolle i handelen i Finnmark.

Nefelin på Stjernøya: Fra gråstein til fineste porselen
Fjellet Nabbaren på Stjernøya skjuler store verdier. Fra gruva og dagbruddet 700 meter over havet henter arbeiderne ut bergarten nefelinsyenitt. De bearbeider den før den skipes ut til hele verden. Nefelin fra Alta brukes til å lage gjenstander vi omgir oss med til daglig: glass, porselen, keramikk og maling. Kanskje finnes det i kaffekoppen eller vannglasset ditt?

Aurora Borealis: Det gåtefulle nordlyset
Det dansende lyset har fascinert og inspirert mennesker til alle tider. Det er mange myter om dette fascinerende lyset. Alta har vært sentral i nordlysforskninga siden 1800-tallet. Her ble det gjort banebrytende oppdagelser. Høyden på nordlyset ble målt, fargene forklart, værvarsling etablert og andre fenomener oppdaget. På Haldde bodde forskere med sine familier og barn ble født der oppe.