De eldste steinbrudd i Alta
Ti tusen år før koppergruvene i Kåfjord og skiferbruddene i Pæska kom i gang var Alta antagelig allerede et sentrum for utvinning av bergarter i Nord-Norge. Dette er kanskje noe av bakgrunnen for at fjordbunnen i Alta senere ble en møteplass og et rituelt senter der folkegrupper fra innland og kyst hogde bilder i berget, helleristninger.
![Melsvika-chert.](/imager/images/SOHT/1022/Chert_f3711c7c03c15000e77d0d6a1890f488.jpg 750w, /imager/images/SOHT/1022/Chert_39399644146f9b57c1e817b1d8da1f90.jpg 1000w, /imager/images/SOHT/1022/Chert_5a4a0b35f3c97dbd2ef0891b9494bebd.jpg 1250w, /imager/images/SOHT/1022/Chert_66e93b7c4a531db0bf583f71aaca77cc.jpg 1500w, /imager/images/SOHT/1022/Chert_ac67ce57ef79ddc954583d1013a5b1b2.jpg 1800w)
Flint finnes ikke i berggrunnen i Norge. Men i Alta er det en bergart med samme kjemisk sammensetning og mange av de samme verdifulle egenskaper ved produksjon og bruk av redskaper. Bergarten har det engelske navnet «chert.» Et av Norges største forhistoriske steinbrudd ble oppdaget i 2010 i chertforekomster i Melsvika i Alta. Folkegrupper kom langveisfra gjennom hele eldre steinalder (11 000-5000 f.Kr.) for å bryte ut chert her. Chertbruddet ble brukt i enda flere tusen år etter det. Det er også kjent fire andre chertbrudd i Alta. I Norge er det totalt kjent ca. 50 brudd fra steinalderen. Melsvikabruddet er det største nord for Sunnfjord i Norge.
![Geologisk kart over Alta med chertbrudd (røde) og bergkunstområder (blå).](/imager/images/SOHT/1823/Geologisk-kart_Alta_c575972a7387470d6a89e7bbc03d3a10.jpg 750w, /imager/images/SOHT/1823/Geologisk-kart_Alta_5d8ab5c5cafe1d33653b230bbf30be8a.jpg 1000w, /imager/images/SOHT/1823/Geologisk-kart_Alta_b8c67623fe8ebe02833e1ea90dfe1919.jpg 1250w, /imager/images/SOHT/1823/Geologisk-kart_Alta_4c805995616006b662d3f8ff4a0ab094.jpg 1500w, /imager/images/SOHT/1823/Geologisk-kart_Alta_94d63124126c7e8f74f556f8903286f3.jpg 1800w)
![Dolk av rød-grønn skifer med skaftende utformet som et elghode. Funnet på Brynhildsvollen, Røros. Råstoffet og muligens den ferdige dolken må enten ha kommet fra Nord-Norge eller fra Norrland i Sverige i steinalderen.](/imager/images/SOHT/1824/Dolk_rod-gronn_skifer_888285915033d2411e08c8b5d00de414.jpg 750w, /imager/images/SOHT/1824/Dolk_rod-gronn_skifer_82ecaaee9a7d447f78f73c38ef850f25.jpg 1000w, /imager/images/SOHT/1824/Dolk_rod-gronn_skifer_1251cb329b36ff752eefebb62c03a23b.jpg 1250w, /imager/images/SOHT/1824/Dolk_rod-gronn_skifer_61877bf5053ba2219d2407acf6b506b1.jpg 1500w, /imager/images/SOHT/1824/Dolk_rod-gronn_skifer_123a4a212a8b86a471b7879a4d5ed32f.jpg 1800w)
![Rød-grønn skifer finnes langs en smal linje gjennom Fennoskandia som er erosjonsgrensen til den kaledonske fjellkjeden.](/imager/images/SOHT/1018/Kart-chert_2e89a0a39d8c7c007ba521c743ead2ce.jpg 750w, /imager/images/SOHT/1018/Kart-chert_4e703c676cc74a040768345835d8c776.jpg 1000w, /imager/images/SOHT/1018/Kart-chert_fae6b96ab6654082ff9c4225f6a9844a.jpg 1250w, /imager/images/SOHT/1018/Kart-chert_7a6af04d7ad34fe6baddaff3bf4f14f3.jpg 1500w, /imager/images/SOHT/1018/Kart-chert_5a9d65ea280259fa9cdd964117d954d3.jpg 1800w)
Yngre steinalder i Nord-Norge er kjennetegnet ved utstrakt bruk av vakker rød-grønn skifer til dolker, kniver og spyd- og pilespisser. Denne bergarten finnes langs en smal linje fra nord til sør gjennom det skandinaviske halvøy. De største forekomster er i Finnmark og Nord-Troms og noen av de viktigste lokaliteter er i Alta f.eks. ved Sautso. Det eneste kjente, sikre forhistoriske brudd for rød-grønn skifer i Fennoskandia ble oppdaget i Alta i 2017.
![Kvitsteinkaret laget av asbestkeramikk. Fra Tysfjord i Nordland.](/imager/images/SOHT/1827/Kvitsteinkaret_c560a1fdf10198fffdb03bd021410741.jpg 750w, /imager/images/SOHT/1827/Kvitsteinkaret_a54ebd80b2965bb684c042e683731a63.jpg 1000w, /imager/images/SOHT/1827/Kvitsteinkaret_5ef323d6d2b5409a0ed379f49981c837.jpg 1250w, /imager/images/SOHT/1827/Kvitsteinkaret_12b6fb43033c1ee8cf0cb4babcca570c.jpg 1500w, /imager/images/SOHT/1827/Kvitsteinkaret_a91567be17a32e6ead2c8040d157a0d5.jpg 1800w)
I den påfølgende hovedperioden, tidlig metalltid (1800 f.Kr. – Kr.f.) ble en tredje bergart brukt til magring av keramikk, asbest. Asbestbrudd ble oppdaget i Alta-Kautokeinovassdraget i forbindelse med kraftutbyggingen i 1980-årene. Asbest fra Vest-Finnmark kan ha vært distribuert og brukt over store deler av Nordkalotten.
![](/imager/images/SOHT/2355/Kart.Fennoskandia.Asbest_2423bee5f4535945d5e0cb1e2d37088b.jpg 750w, /imager/images/SOHT/2355/Kart.Fennoskandia.Asbest_04275045ee83988c1e0fbe462c4f8747.jpg 1000w, /imager/images/SOHT/2355/Kart.Fennoskandia.Asbest_58dd7f28ab23d6a3430a87a3285acc76.jpg 1250w, /imager/images/SOHT/2355/Kart.Fennoskandia.Asbest_40a0e0202b2c3533c7f03c01353c75e3.jpg 1500w, /imager/images/SOHT/2355/Kart.Fennoskandia.Asbest_dc63ad0347c81a3cfd3ebd52ab7019b1.jpg 1800w)
Bruken av disse spesielle bergarter i hver sin hovedperiode i forhistorisk tid er et tema du kan glede deg til å oppleve i den nye utstillingen som kommer på Alta Museum de neste årene.
Hans Christian Søborg
24. november 2017