Nordlyset

Nordlyset – fra mytologi til vitenskap i Alta

Verdens første permanente nordlysobservatorium ble bygd på fjelltoppen Haldde i Alta, 900 moh. Den øverste og eldste observatoriebygningen ble tatt i bruk i 1899. Observatoriet ble drevet til 1926 da virksomheten ble flyttet til Tromsø.

Forskning på Haldde.
Forskning på Haldde. Foto: Olmar Egenæs

Det var professor Kristian Birkeland som tok initiativet til byggingen og Stortinget finansierte byggingen og driften. Men at det ble bygd her skyldes ikke bare at Alta er et av de beste stedene å studere nordlyset, men først og fremst den fremragende forskningen til den franske Recherche-ekspedisjonen nede ved Altafjorden i 1838-1839. Deres studier var bakgrunnen til at en rekke norske og utenlandske forskere kom til Alta på 1800-talet for å gjøre nye studier av et av himmelens vakreste og mest gåtefulle lysfenomener.

Bygningene på Haldde.
Bygningene på Haldde. Foto: Bjørnar Johansen

Nordlysobservatoriet på Haldde ble brent av den tyske okkupasjonsmakten i 1944. Foto viser observatoriet etter restaureringen av den øverste bygningen, Borgen i 1983 og det nye lagerhuset (nederst) i 1986 men før tak og vinduer ble laget til hovedbygningen i 1989.

Nordlys over Bossekop slik Recherche-ekspedisjonens kunstner Louis Bevalet opplevde det i 21. januar 1839.
Nordlys over Bossekop slik Recherche-ekspedisjonens kunstner Louis Bevalet opplevde det i 21. januar 1839. Recherche-ekspedisjonens plansjeverk. Arkiv: VAM.

1838: Internasjonal ekspedisjon støttet av den franske kongen kommer til Alta

Den franske marineminister sendte i 1838 en forskningsekspedisjon med internasjonal deltagelse til Finnmark og Spitsbergen. Den var støttet av kong Ludvig Filip som hadde vært i Finnmark i 1795. Ekspedisjonen kalles både Recherche-ekspedisjonen etter følgefartøyet, «La Recherche» og Gaimard-ekspedisjonen etter lederen, marinelegen og zoologen, Paul Gaimard. 

I august 1838 kom en gruppe forskere fra Recherche-ekspedisjonen for å overvintre og for bl.a. studere nordlyset. De hadde først tenkt å etablere en vinterbase i Hammerfest. Men de fikk høre at mindre skydekke og tåke ville gjøre studiet av himmelfenomener lettere inne i Altafjorden. De tok inn på gjestgiveriet til madam Klerck på Bossekop gård og handelssted (i senere tid kalt Nielsengården lengst nordøst i Bossekop mot Skaialuft). Som nordlys-observatorier fikk forskerne bygd tre små tømmerhytter i nærheten av gårdstunet og på Lille-Berget (på sørsiden av Nielsenberget).

De vakre illustrasjoner av nordlyset på Altahimmelen laget av ekspedisjonens kunstner Bevalet gjorde Bossekop kjent over hele Europa. Litografiene har som nordlysforsker Asgeir Brekke skriver «inspirert mang en reiselysten til å oppleve nordlyset i sitt rette element» og ble laget på bakgrunn av skisser som ble «krotet ned på blokken med frostbitte negler i vinternatten.»

1830-40 årene: «Videnskabselskabet i Kaafjord» gjør nordlysobservasjoner

I 1837 opprettet den engelske ledelsen ved kobberverket «Videnskabsselskabet i Kaafjord» med gruveingeniør, senere verksdirektør Thomas som formann. Selskapet samarbeidet med Recherche-forskerne og påtok seg å fortsette ekspedisjonens nordlysmålinger frem til 1844 og senere for enda fem år. Disse systematiske nordlysobservasjoner over flere år var avgjørende for at Alta også senere på 1800-tallet ble et senter for internasjonal forskning.

1882-83: Internasjonal polarforskningsår med norsk hovedstasjon i Bossekop

Carl Weyprecht fra Østerrike tok initiativet til Det Internasjonale Polarforskningsåret 1882-83. Det ble opprettet 12 polarstasjoner over hele den nordlige halvkulen. Den norske hovedstasjonen ble finansiert av regjeringen og skulle gjøre nordlysobservasjoner. Polarstasjonen ble plassert på Breverud i Bossekop ca. 1 km fra Bossekop gård slik at man kunne sammenligne resultatene med franskmennenes målinger der i 1838-39. Den ble ledet av Aksel Steen, som til daglig var visebestyrer ved Det norske meteorologiske institutt.  

Med midler som han skaffet selv etablerte den dansk-norske vitenskapsmannen Sophus Tromholt sin egen nordlysstasjon i Kautokeino, men han samarbeidet med sin «fortræffelige Ven Aksel S. Steen.» Tromholts populærvitenskapelige bok «Under Nordlysets Straaler» om nordlysforskningen i 1882-83 kom også ut på engelsk i USA og på tysk. Den er ikke bare en vakker bok, men også velskrevet. Den innledes av en åtte sider lang lovprising av Altas og spesielt Bossekops skjønnhet. Når han nærmer seg avslutningen av Altas herligheter kommer han til poenget med hensyn til nordlyset: «Men der gives riktignok heller ikke mange Steder, der kan rivalisere med Bossekop med Hensyn til gunstige Betingelser for Nordlysets Iakttagelse.» Boka og de mange nordlysforedrag som Tromholt senere holdt i Amerika og Europa har bidratt til å gjøre Bossekop og Alta berømt. 

Det eldste bevarte foto av nordlyset. Tatt av den tyske forsker Martin Brendel i Bossekop i Alta 5. januar 1892.
Det eldste bevarte foto av nordlyset. Tatt av den tyske forsker Martin Brendel i Bossekop i Alta 5. januar 1892. Arkiv: Verdensarvsenter for bergkunst-Alta Museum.

Første bevarte fotografi av nordlyset - tatt i Bossekop 5. januar 1892

I 1838-39 måtte franskmennene tegne nordlyset for hånd for å vise hvordan lyset forandret seg gjennom vinternatten. I 1885 skal Sophus Tromholt som den første i verden ha greidd å fotografere nordlyset, men det var av alle steder i Kristiania. Han brukte en eksponeringstid på 8 minutter. Bildet er aldri blitt publisert. Det eldste bevarte og publiserte bildet av nordlyset er tatt 5. januar 1892 i Bossekop av tyskeren Martin Brendel som var med på en tysk nordlys-ekspedisjon. Eksponeringstiden var kun 7 sekunder. 

1899-1903: Norge og nordlysforskningen når nye høyder på fjelltopper i Alta

Ved forrige århundreskiftet i unionsoppløsningens tid var Norge opptatt av å vinne respekt ut i verden ved heltedåder. I august 1896 kom Fridtjof Nansen tilbake til Finnmark etter å ha vært borte i 3 år i et forsøk på å nå Nordpolen. Polarskipet «Fram» ble møtt med en enorm begeistring langs hele norskekysten og Nansen fikk en mottagelse i Oslo den 9. september som byen aldri hadde gitt noe menneske.

Den 2. februar 1897 dro Kristian Birkeland med to assistenter fra Christiania til Finnmark for å se etter en fjelltopp som kunne egne seg for nordlysmålinger. Men han hadde ikke tenkt å lete på kryss og tvers av hele fylket. Han dro rett til Alta og var på Gargia fjellstue 8. februar på grunn av de viktige målinger som var gjort i Alta tidlig på 1800-tallet. 

Roald Amundsen (t.h.) på Haldde vinteren 1902-1903. Ekspedisjonsleder R. Krekling t.v. og Sem Sæland i midten.
Roald Amundsen (t.h.) på Haldde vinteren 1902-1903. Ekspedisjonsleder R. Krekling t.v. og Sem Sæland i midten. Foto: VAM.

At Kristian Birkeland ville flytte nordlysforskningen opp på fjelltopper var i tidens ånd. Hans tur til Altaområdet i februar 1897 for å finne passende fjell ble en dramatisk ferd. Han holdt på å omkomme i sterk vind og 25 kuldegrader på Beskades. Men i september på en ny rekognoseringstur fant han det nordlysforsker Asgeir Brekke har kalt Birkelands Mekka og Medina.

I 1899 fikk professor Birkeland Stortinget til å vedta bygging av observatorier på Haldde (900 m.o.h.) og Talviktoppen. Han overvintret selv på Haldde fra det 19. til det 20. århundret. Sem Sæland som senere ble den første rektor på Norges Tekniske Høgskole i Trondheim, hadde ansvaret for observatoriet på Talviktoppen. Birkelands avhandling om «Den norske aurora borealis ekspedisjonen 1899-1900» kom ut på fransk med et tittelblad prydet av en tegning av Haldde og det rene norske flagget (uten unionsmerket) selv om det ble trykt i 1901.

I 1902-03 etablerte Birkeland et nettverk av nordlysobservatorier i nordområdene med Kåfjord og Bossekop i sentrum. Med grunnlag i denne forskningen utgav han to store bind på engelsk som i dag er et klassisk mesterverk for forskere over hele verden.

1910-13: Nordlysets høyde over jordoverflaten avgjøres av studier i Bossekop

Mange tenker kun på Haldde i forbindelse med nordlysforskning i Alta. Men det var i Bossekop det startet og forskningen der har den lengste historien. Recherche-forskerne i Bossekop var med på å klarlegge både nordlysets og atmosfærens utstrekning da de i 1838-39 kom frem til at nordlyset holdt til mellom 90 og 150 km over jordoverflaten. I 1880-årene regnet Tromholt ut at middelhøyden var 113 km, et forbausende godt resultat. Professor Carl Størmer tok tusenvis av foto i Alta i 1910 og 1913 som var med på å fastslå at middelhøyden var 110 km. Han fikk tatt bilder av nordlyset samtidig fra to ulike stasjoner, Alta kirke i Bossekop og Øvre Alta skole.

I årene 1912-15 fulgte nordlysforskerne Lars Vegard og Ole Andreas Krogness opp Størmers arbeid med en serie fotografier fra et nettverk med stasjoner: Bossekop, Elvebakken, Gargia, Øksfjord og Alteidet med Haldde som sentrum. Lars Vegard kjøpte i 1913 på vegne av Kristian Birkeland og nordlysobservatoriet på Haldde en eiendom i Bossekop som av forskerne ble kalt «Aurora.» I 1932 ble det overlatt til «Det norske institutt for kosmisk fysikk.»

1912-26: Haldde - verdens første faste nordlysobservatorium 

I 1910 fikk Birkeland Staten med på å bevilge midler til fast drift og utvidelse av observatoriet på Haldde. Denne gangen hadde han argumentert med at «et fast observatorium på Haldde ville bli en gullgrube for vitenskapelige oppdagelser som særlig kan komme meteorologien til nytte og således ved veirforutsigelser få praktisk betydning for fiskerfolk nordpå.»

Til sammen 17 personer bodde på det meste på fjelltoppen. Tre barn ble født på Haldde. Det var til sammen 7 barn på fjelltoppen.  Lengst til høyre bak: Dagny Devik, Dagny Krogness og Ole Andreas Krogness. Både Krogness- og Devikfamiliene hadde hushjelper.
Til sammen 17 personer bodde på det meste på fjelltoppen. Tre barn ble født på Haldde. Det var til sammen 7 barn på fjelltoppen. Lengst til høyre bak: Dagny Devik, Dagny Krogness og Ole Andreas Krogness. Både Krogness- og Devikfamiliene hadde hushjelper. Foto: Ole Andreas Krogness. Arkiv: VAM. Eier av original: Truls Lynne Hansen.

En ny bygning ble ferdig i 1912 og utvidet i 1913-15 slik at det ble 4 leiligheter for forskere og deres familier. Norge var et pionerland innen geofysikk og meteorologi og Haldde ble en fast arbeidsplass for noen av Norges og verdens forskere innenfor disse fagfelt. Ole Andreas Krogness ble ansatt som bestyrer i 1912 og flyttet straks inn med sin familie. Olaf Devik som hadde fått i ansvar å forberede «Værvarslinga for Nord-Norge» fikk i 1915 Haldde som bolig og arbeidsplass fra 1915. Med telegram sendte de værmeldinger som hadde stor betydning for fiskere og andre folk i Nord-Norge. Den siste bestyreren for Haldde (1918-26), svensken Hilding Köhler, var særlig opptatt av studier av skydannelser på Haldde og han var en pioner innen ozonforskning. Ett av hans hovedarbeid gav han det poetiske navnet «On Water in the Clouds.»

Köhler kjempet for at observatoriet skulle bli et akademi i Finnmark for studiet av flere naturfag, men Stortinget vedtok 31. august 1926 å nedlegge virksomheten på Haldde. Det eventyrlige og barske livet i «ridderborgen» på fjelltoppen tok slutt. Det nye nordlys-observatoriet i Tromsø var ferdig i 1928. Etter tyskernes brenning i 1944 var det ingen ting igjen etter 80 års nordlysforskning i Bossekop og bare de solide murene etter bygningene sto igjen på Haldde inntil restaureringen begynte i 1980-årene.

I 2017 inngikk Alta kommune en avtale med Den norske turistforening ved Alta Turlag om leie av den øverste og eldste bygningen på Haldde, «Borgen.» Det er en flott 3 timers tur om sommeren å gå de 9 km fra Kåfjord i Alta til det gamle observatoriet. Den øverste 4 km lange delen av veien er den samme som forskerne brukte for hundre år siden.

Nordlyset flammer enda over Alta. Allerede på 1800-tallet hadde forskningen vist at nordlyset forekom hyppigst i en 500 km sone som ikke var nærmest den magnetiske nordpolen, men 2.000 km unna på breddegrad med de nordligste deler av Alaska, Canada og Sibir. Nord-Norge er landområdet med det mest behagelige klimaet i denne sonen. I «det milde nordlyslandet» er Alta et av de steder som har mest klarvær og det er derfor «ikke mange steder der kan rivalisere med Bossekop med hensyn til gunstige Betingelser for Nordlysets Iaktagelse» (Sophus Tromholt 1885).

Skrevet av Hans Christian Søborg.

Utdypende lesing:

Abrahamsen, Å.K. (1997). Nordkalottens første storindustri, kobberverket i Kåfjord, Alta. Fotefar mot nord. Alta: Finnmark fylkeskommune og Alta kommune.

Brekke, A. (1982). «Haldde - arnestedet for den moderne nordlysforskning». Altaboka 1982. Årbok for Alta: 56-75. Alta: Alta historielag.

Brekke, A. (1985). «Haldde-observatoriet - verdas fyrste nordljosobservatorium». Været. Populærvitenskapelig tidsskrift. 1985 (nr. 2): 43-49. Oslo.

Brekke, A. og Egeland, A. (1979). Nordlyset. Fra mytologi til romforskning. Oslo: Grøndahl og Søn Forlag.

Brekke, A. og Hansen, T. L. (1997). «Nordlys, Vitenskap, Historie, Kultur». Alta. Alta Museums Småskrifter: Nr. 4.

Bunting, M. og Iversen, T. (2014). Nordlysfront. Hverdag og vitenskap 1898-1928. Stamsund: Orkana forlag.

Devik, O. (1972). Blant fiskere, forskere og andre folk. Oslo: Universitetsforlaget.

Devik, O. (1976). Fra pionertiden i norsk fysikk og geofysikk. Med innledning om forfatteren og Haldde-observatoriet av O. Holt. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Holt, O. (1980). «Nordlysobservatoriet gjennom 50 år. Nordlysobservatoriet 50 år». Ottar Nr. 121-122: 43-61. Universitetet i Tromsø.

Jago, L. (2002). Nordlysets gåte. Beretningen om Kristian Birkeland. Pioneren som ofret alt i vitenskapens tjeneste. Oslo: Gyldendal.

Knutsen, N. M. og Posti, P. (2002). La Recherche. En ekspedisjon mot nord. Une expédition vers le Nord. Tromsø: Angelica forlag.

Krogness, O. (1982). «En rapport fra Haldde i 1915. Haldde-observatoriet, dets virksomhet og noen foreløpige resultater». Altaboka 1982, Årbok for Alta: 76-84. Alta: Alta historielag.

Nielsen, J. P. (1995). Altas historie. Bind 2. Det arktiske Italia (1826-1920). Alta: Alta kommune.

Nielssen, A.R. og Petterson, A. (1993). Nordlyspionerene. Menneskene og observatoriet på Halddetoppen i Alta. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag.

Søborg, H.C. (2016). «Nordlysforskernes hytter, hus og borg i Bossekop, på Elvebakken og i Kåfjord». Altaboka 2016: 97-116. Alta: Alta historielag.

Tromholt, S. (1885). Under Nordlysets Straaler. København: Gyldendalske Boghandels Forlag.