Å hoppe etter Wirkola

Å hoppe etter Wirkola

Bjørn Wirkola, en av Norges største idrettsmenn og en av verdens største skihoppere gjennom tidene, er fra Alta. «Å hoppe etter Wirkola» er et av de mest brukte uttrykkene i det norske språket hentet fra idretten. Det betyr at det er vanskelig å følge etter en usedvanlig begavet forgjenger.

Bjørn Wirkola.
Bjørn Wirkola. Foto gitt til VAM av Lillian Wirkola Heitmann

Wirkola vant hopprennet i Garmisch-Partenkirchen på 1. nyttårsdag og Den tysk-østerrikske hoppuka sammenlagt (4 renn) tre år på rad 1967-1969. På 1. nyttårsdag er skihopping ikke bare en sport for folk i Europa og Asia. På denne dagen ser mange millioner mennesker over hele verden på TV-overføringen fra nyttårskonserten fra Wien og deretter sendingen fra hopprennet i Garmisch-Partenkirchen. 

Wirkola ble norgesmester i hopp og kombinert 11 ganger og dobbelt verdensmester i hopp i 1966. Han spilte også fotball for Rosenborg. Noe som kanskje er mindre kjent er at han spilte for Rosenborg i 1971 da laget for første gang tok «The Double» – som også var første året Nils Arne Eggen var trener for Rosenborg. I 1971 fikk han Norges høyeste idrettspris, Egebergs Ærespris, en pris som tildeles de meget få som har gjort store prestasjoner i flere ulike idretter.

I TV-alderens barndom i 1960-årene skapte Wirkola mye glede og stolthet på årets første dag ikke bare i Alta, men i alle norske hjem. Wirkola var som skapt for TV-mediet: han så godt ut, han hadde lune og kvikke replikker og han var en stilhopper av rang!

Starten på Altas rike idrettsliv

«Da jeg var gutt, hadde vi skirenn hver eneste søndag hjemme i Alta med 60-70 deltagere» (Sitat fra Bjørn Wirkola i samtale med Bjørge Lillelien i 1969).

I Altaområdet ble det for første gang arrangert kombinertrenn i 1907 og lang- og hopprenn i 1909. Alta IF, Wikolas lag, ble stiftet i 1927 med navnet «Elvebakken Idrettslag.» I 1950-60-årene var det hoppbakker overalt i Alta. Alta arrangerte Hovedrennet for Nord-Norge i 1951, 1954 og 1957. På 1950-tallet var det deltagere fra hele Norden i det årlige Altarennet. Det kunne være flere tusen tilskuere. 

De yngre hadde noen å se opp til. Utendørsidrettene ski, skøyter og fotball var de store idretter i Norge. Ungdommen lå klistret til radioapparatene og noterte rundetider og stilkarakterer. Det var dårlig med vinterarbeid i Alta på 1950-tallet. En viktig fritidsaktivitet var skiløping og hopp. Hoppere fra 12 og opptil 30 år hoppet ofte i samme bakke. Som sine forbilder drev Wirkola både med kombinert og hopp.

Bjørn Wirkola og hans familie: Ishavsfangere, bønder og idrettsmenn.

Wirkolas oldefar, Karl Johan Wirkola (1867-1962), hadde finske foreldre. Han dro på ishavsfangst i 53 år frem til hans syttiende år. Bjørns far, «Kalle» Wirkola, hadde gård, var snekker og skiferarbeider. Han hadde en ærerik hopp- og kombinertkarriere. Etter han la opp som skihopper var han trener i mange år, også for finske hoppere. Samarbeid på Nordkalotten var viktig for utviklingen av både skihopp og langrenn.

Bjørn ble født 4. august 1943 som nr. 4 i en søskenflokk på fem.

Rett hjem fra skolen og ut på ski

Mørketida gjorde at Wirkola måtte hoppe under nordlyset eller i et par timer midt på dagen før mørket kom. På slutten av 1950-tallet kom det flombelysning i Raipas- og Rishaugbakkene. Altabakken, ble bygd «på solsiden» i 1954. I tredje klasse deltok Wirkola i sitt første skolerenn. Han var så redd at han nesten ikke torde å se ned bakken. Stiv av skrekk hoppet Wirkola og det holdt til andreplass.

Hopperne måtte gjøre i stand bakken selv også da det var mesterskap. Wirkola bar opp snø i sekker sammen med de andre elitehoppere da det for eksempel var mesterskap i Altabakken i 1968.

Norgesmesterskap og Holmenkollen: Gjennombruddet og flytting til Trondheim

Gjennombruddet som skihopper var i Hovedrennet for Nord-Norge i Mo i Rana i 1962. Atten-årige Wirkola ble bare slått av verdensmester Toralf Engan. Samme år ble han nr. 3 i junior-NM i hopp og nr. 1 i kombinert. "Bjørn Wirkola fra Alta er ett av de fineste skiemner jeg noen gang kan huske å ha sett." (Sitat fra en radioreporter Bjørge Lillelien til Finnmark Dagblad etter junior NM i 1962).

Wirkola flyttet til Trondheim i 1962, men fortsatte å delta i mesterskap som medlem av Alta IF. Siden har han bodd i Trøndelag. Etter 3. plass i Holmenkollens spesielle hopprenn i 1964 bestemte han seg for å satse bare på hopp.

NM-grossisten og kongepokalvinner Wirkola

I 1965 tok Wirkola sitt første NM-gull for seniorer. Totalt 8 NM-gull ble det. Det siste Norgesmesterskap kom i 1971. I tillegg oppnådde han 3 NM-gull i junior, 2 i kombinert og 1 i spesielt hopp. Bjørn tok i alt 5 kongepokaler i skihopp.

Dobbelt verdensmester i Oslo 1966 – Wirkola blir historisk

VM i liten bakke i Midstubakken åpnet han med å sette bakkerekord med 79,5 meter i sitt første hopp med fjellstøtt nedslag. Wirkola, med startnummer 48, vant rennet foran Dieter Neuendorf, Øst-Tyskland og Veikko Kankkonen, Finland.

VM i stor bakke, Holmenkollen, ble en reprise. Wirkola var i storform, gliste godt før han satte utfor, og klemte til med et kjempehopp i tåka. Hans argeste konkurrent, Dieter Neuendorf sa på forhånd: «det blir ikke lett å hoppe etter Wirkola.» Dette er kanskje opphavet til en av de mest brukte uttrykkene i det norske språket hentet fra idretten. Det betyr at det er vanskelig å følge etter en usedvanlig begavet forgjenger. 

OL – ingen suksess

Deltagelse i tre olympiske leker (1964, 1968 og 1972) gav ikke de store resultater. Fjerde plass i liten bakke i 1968 var Wirkolas beste resultat. Bjørns seier i prøve-OL i Grenoble i 1967 var en meget sterk prestasjon etter at han hadde vært på reisefot bl.a. i USA i 4 uker.

Den tysk-østerrikske hoppuke og nyttårsrennet

Bjørn Wirkola vant, som den eneste hittil, den tysk-østerrikske hoppuke 3 år på rad.

På 1. nyttårsdag ser mange millioner mennesker på fjernsynsoverføringen fra hopprennet i Garmisch-Partenkirchen i Bayern. Nyttårsrennet er det andre av fire renn som inngår i "Den tysk-østerrikske hoppuke." Det første finner også sted i Tyskland, i Oberstdorf, og de to siste i Østerrike, i Innsbruck og Bischofshofen. Ved siden av VM og OL regnes hoppuketroféet som det aller gjeveste en skihopper kan vinne.

Første gang Wirkola deltok i hoppuka i 1964/65 ble han nr. 2 sammenlagt etter Torgeir Brantzæg. Wirkola vant rennet i Bischofshofen, ble nr. 2 i Innsbruck og nr. 5 i Oberstdorf. I 1966 ble han nr. 3 sammenlagt. Bjørn Wirkola vant den tysk-østerrikske hoppuke i 1967, 1968 og 1969. I 1967 og 1969 vant han 3 av de 4 renn som inngår i hoppuka.

I Wirkolas tid var det ingen pengepremier. Wirkola fikk kun 65 kr i tapt arbeidsfortjeneste pr. dag. I dag kan den som tar sammenlagtseieren i hoppuka vinne 1 million kroner.

Det «norske» tiåret i den tysk-østerrikske hoppuke

Fra 1965 til 1970 ble Wirkola aldri dårligere enn nr. 3 i hoppuka. Hans siste seier i et hoppukerenn var i Bischofshofen i januar 1972. Wirkola og Jens Weissflog fra DDR/Tyskland har begge 10 enkeltseirer, flere enn noen annen skihopper.

Norske hoppere vant 6 av 10 hoppuker 1963-1972

Nordmannen Ingolf Mork vant tre av de fire rennene i 1971 og sammenlagtseieren i 1972. Dette avsluttet et enestående tiår for norsk skihoppere i hoppuka som begynte med Toralf Engans seier i 1963. Etter det gikk det 22 år til neste nordmann vant hoppuka sammenlagt, Espen Bredesen i 1994.

Mellom 1953 og 2019 har hoppere fra Tyskland, Østerrike og Finland vunnet hoppuka 16 ganger hver. Norge har 10 seire. Skihoppere fra Polen har vunnet 3 ganger. Hoppere fra Slovenia, Tsjekkia og Japan har vunnet 2 ganger hver. Russland (Sovjet) har tatt sammenlagtseieren 1 gang.

Skiflyvning og andre internasjonale renn

Skiflyvningsbakken i Kulm, Østerrike, i 1964: Wirkola står spent på toppen - menneskene er som små prikker nede på sletta – 112 km/t på hoppet og 135 km/t mot slutten av svevet. Tredje hoppet i Kulmbakken: fantastiske 144 meter! Da gikk det galt: Wirkola falt, mistet begge skiene og tumlet rundt og rundt – men heldigvis: Ingen skade! Opp igjen på nytt og hoppet 134 meter som lengste stående.

Vakre hopp og store lengder

18. mars 1966: Wirkola smeller til med et fantastisk skihopp i Vikersund til 20 i stil. Seier og ny verdensrekord: 146 meter. Han vinner i 1969 skiflygning også i Vikersund med lengste hopp på 150 meter. Wirkola var den første som hoppet over 160 meter. Han vant skiflyvningsrennet i Planica i 1969 med 162 meter som lengste hopp og ny verdensrekord igjen.

Fotball og Rosenborg

Da Wirkola trappet ned som skihopper etter VM i 1970 spilte han seg inn til fast plass på fotballaget til Rosenborg på rekordtid! Wirkola var i cupfinalen med Rosenborg i 1971, 1972 og 1973. Han klarte å bli både serie og cupmester i 1971, første året Nils Arne Eggen var trener og første året Rosenborg vant «The Double.» Wirkola ble seriemester for Rosenborg også i 1973.

Oppsummering

Slik hoppet Bjørn Wirkola: (sitat fra radioreporter Bjørge Lillelien).

«Nå kommer han - ut fra hoppkanten der – ligger rolig og fint- strekker kolossalt på med elegant skiføring – og fjellstøtt nedslag – en demonstrasjon av hvordan det skal hoppes på ski - heia Alta –heia Finnmark!»

«En forunderlig blanding av hardhendt konkurransemann, perfeksjonist, gjøgler, glad over andres framgang.»

Han oppnådde å få en rekke priser for sine fenomenale idrettsprestasjoner, bl.a.:

- Olavstatuetten i 1966.

- Sportsjournalistenes statuett i 1967 (fra 1996 kalt «Årets idrettsnavn.»)

- Sondre Norheims Ærespris i 1969.

- Egebergs Ærespris 1971.

- «Århundrets idrettsutøver i Finnmark» i år 2000.

-  Alta kommunes kulturpris 2003.

Fram til 2007 var Wirkola den eneste fra Alta som har blitt verdensmester i noen form for idrett. I 2007 ble Ailo Gaup verdensmester i motorsykkelsporten FMX Freestyle. I 2015 ble langrennsløperen Finn Hågen Krogh verdensmester i lagsprint fristil og i 2017 i 4 x 10 km stafett.

Utdypende lesing:

Lillelien, B. (1969). Bjørn Wirkola – Knall og fall. Oslo: Cappelens forlag. Gjenopptrykt i 2005 av Fagtrykk Alta.