Bergkunsten i Alta

Verdensarven i Alta består av fire områder med helleristninger (Hjemmeluft, Kåfjord, Amtmannsnes og Storsteinen) og 1 område med hellemalerier (Transfarelv). Opp gjennom årene er det også funnet andre bergkunstlokaliteter i Alta. Disse er ikke innskrevet som en del av verdensarven. Hjemmeluft, hvor Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum ligger, er det største området og det eneste som er tilrettelagt for publikum.

Bergkunsten i Alta er et viktig arkeologisk kildemateriale som gir oss et unikt innblikk i menneskenes tankeverden og ritualer, sosial organisering, teknologi og ressursutnyttelse. Bergkunsten er variert, med til dels store scener som viser mennesker og dyr i ulike aktiviteter, som jakt, fangst og fiske, ritualer, og samferdsel. Bergkunsten gir oss trolig både et innblikk i faktiske hendelser, samt myter og fortellinger. Figurene som er avbildet er mennesker, rein, elg, bjørn, hund/ulv, rev, hare, gjess, ender, svane, skarv, kveite, laks, hval, båter, redskaper og andre gjenstander, ulike geometriske mønstre og figurer.

Bergkunsten i Alta var nært knyttet til landskapet, og endringer som skjedde i dette som følge av landhevingen. Det er bred enighet blant forskerne om at helleristningene i Alta ble laget på svaberg i strandsonen. Etter hvert som landet hevet seg, og nye glatte svaberg kom til syne, tok man disse i bruk til å lage helleristninger på. De eldste feltene ligger derfor langt over dagens havnivå, mens de yngre ligger lavere i terrenget. Det er usikkert om hellemaleriene hadde samme nære tilknytning til sjøen og strandsonen. Ut fra helleristningenes høyde over havet og stilistiske likheter, kan de deles inn i ulike kronologiske faser som dateres til perioden fra ca. 5000 f.Kr. til Kristi fødsel.