Verdensarv i verden
I 1978 ble verdensarvlista lansert, og den vokste seg veldig stor på kort tid. I dag har rundt 1250 enestående steder verdensarvstatus.
For å skrives inn på verdensarvlista må en lokalitet kunne vise til en (eller flere) enestående, universelle verdier. Det er totalt 10 kriterier som ligger til grunn, og minst ett kriterium må møtes for å vurderes som verdensarvsted.
Verdensarvlistens innskrivinger deles i 3; (1) naturlige steder, (2) kulturelle steder og (3) både naturlig og kulturelle steder. Pr. desember 2025 er 1248 steder innskrevet. Her kan du se den fullstendige listen.
Mange kjenner til steder som Pyramidene i Egypt og Den Kinesiske Mur, men visste du at Jesu fødested er på verdensarvlisten? Eller deler av det historiske sentrum av byen Liverpool? Eller frihetsgudinnen i New York? Listen viser en helt klar overvekt av innskrivninger i industrialiserte, vestlige land. Spesielt Europa er overrepresentert på listen. Bare Italia har 51 innskrivninger! Tiltak har blitt satt i verk for å forsøke å balansere dette slik at listen faktisk representerer hele verden.
Mange steder i verden har status som «i fare». Det vil si at stedet står i fare for å gå tapt, i alle fall at det som gjør stedet enestående og gir det internasjonal, universell verdi går tapt. Noen steder er i fare pga. utenforstående årsaker som for eksempel krig, men det er også noen som er i fare pga. vanskjøtsel. Det finnes to eksempler på steder som har mistet verdensarvstatusen; «Dresden Elbe dalen» og «Det Arabiske Oryx-reservatet». Begge disse stedene forvaltet sine områder på en måte som stred med UNESCOs retningslinjer, og konsekvensen ble at stedene mistet sin verdensarvstatus. Dette er noe alle verdensarvsteder må være bevisste; statusen medfører et ansvar om å ta vare på området og forvalte det etter beste praksis, slik at man ikke mister det som er av betydning ikke bare for lokalområdet, men for hele verden.